Kan vi mislike noen som er helt lik oss?
Tema for unge men også for vi mer voksne
Like noen eller ikke?
Var ute på joggetur for et par dager siden. Mens jeg jogger faller tanken ned og der blir den værende. «Hva er det som gjør at vi liker noen og misliker andre? Hvilke faktorer er det som danner grunnlaget for å like?
Jeg tenker at jeg liker personer som er:
Var ute på joggetur for et par dager siden. Mens jeg jogger faller tanken ned og der blir den værende. «Hva er det som gjør at vi liker noen og misliker andre? Hvilke faktorer er det som danner grunnlaget for å like?
Jeg tenker at jeg liker personer som er:
Ærlige
Rika er unik og blir likt av de fleste - Har glimt i øynene
- Holder øyekontakt mens de prater
- Lytter med hele kroppen
- Snakker positivt om andre
- Har mot til å være uenig
- Oppriktig står frem som en god venn.
Så bra tenker jeg, og stiller neste spørsmål; Hva med de andre? Liker de meg for at jeg er slik som listen over, eller liker de meg ikke for at jeg ikke fremstår slik?
Likingfaktoren
Det blir for enkelt, det må være andre faktorer. Har det noe med status gjøre? Har det noe med at andre liker vedkommende? Eller har det noe med arbeid eller utdannelse? Eller er det så enkelt at jeg velger mine venner alt etter hva jeg er opptatt av der og da, eller motsatt de liker meg av samme grunn?
Det blir for enkelt, det må være andre faktorer. Har det noe med status gjøre? Har det noe med at andre liker vedkommende? Eller har det noe med arbeid eller utdannelse? Eller er det så enkelt at jeg velger mine venner alt etter hva jeg er opptatt av der og da, eller motsatt de liker meg av samme grunn?
Vel hjemme søker jeg hjelp på nettet og kommer over en artikkelen "likingfaktoren" som Sissel Merete Torvund Nyheim i Medarbeiderutkling har lagt ut: Om jeg ble mye klokere, er ikke så godt å si, men verdt å lese er det likevel.
https://medarbeiderutvikleren.no/2017/03/12/likingfaktoren/
https://medarbeiderutvikleren.no/2017/03/12/likingfaktoren/
Tør jeg å være unik?
I dagens samfunn virker det som flere og flere individer tilpasser seg til de rundt seg, hvilket fører til ensidighet i mine øyne. Dette forekommer i klestrender, slang, oppførsler osv. Det å skille seg ut, være unik og ikke minst være selvstendig virker uakseptabelt. Hva kommer dette av? Er dette ubevisst? Om jeg blir sett gåenende nedover Karl Johans gate, blir jeg sett på som unik? Eller forsvinner jeg også inn i den ensformige menneskemengden.
Hva tenker dere da?Temaene, liking og unik, fenger meg, spesielt med tanke på ungdommer som kjemper for å bli likt både på sosiale medier og ikke minst før, under og etter skoledagen. God lesing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du kommenterer inlegget