Sverre T er i endring
Jeg er drittlei
Det er ikke alltid
like enkelt med endring eller omstilling, selv om det er innen mitt fagfelt.
Det er heller ikke like enkelt med
kontinuerlige forbedringer. Hva er
hensikten med at jeg alltid skal evaluere det jeg har utførte, i jakten på å bli
bedre eller annerledes. Jeg er drittlei av å forsøke å bli bedre. Nå vil jeg slutte å utfordre meg selv
Nydelig utsikt
Leiligheten
Sitter her i vår nye
leilighet med panoramautsikt over hele Oslofjorden og tenker på vår solgte bolig i Oslo, borgen
vår. Får lyst til å skrive den siste setning om igjen på min gamle dialekt - og
gjør det:
Hær sitt æ for fan, i et hælvetes hus, med
et jævlig flått bilde av sjøen, langt unna vænna å jobb, å tenke på herligheta
på Lilleaker
Liten tilpasningsevne
Nok om det, for meg er det en endring, en rimelig stor
endring, som jeg kjenner dypt.
Tenker ofte på om det er på grunn av alder eller på grunn av liten
tilpasningsevne at jeg føler meg utilpass.
Fikk forresten besøk av min yngste sønn fra Bergen for et par uke siden og det var
hyggelig, men jeg utelater ikke å si at også han syntes vi var langt vekk fra allmennheten.
Det blir nok bra
Det går nok over,
det blir nok bra, men det er vanskelig med endringer. Om sant skal sies så
savner jeg de gamle naboene, savner området og ikke minst savner jeg vår gamle hage
som hundene benyttet fritt, både morgen og kveld.
Nasja bare elsker
utsikten
Ny begynnelse
Jeg tenker
positivt og motiverer meg selv. Ofte om morgenen forteller jeg speilet mitt
at enhver slutt har alltid en ny begynnelse. Det hjelper helt til morgenturen
med hundene - så er det over.
En av borettslags lover er at det ikke er lov til å lufte hundene på
borettslagets eiendom. Har til og med fått klage, så nå slåss vi med hundene for å
komme først ut - for her bæres de begge ut av området slik at de får gjort fra
seg. (ikke helt sant men nesten)
Nå trenger
jeg en pause, så god dag til dere alle.
Synes du at dette innlegget var ok så setter jeg stor pris på at du deler denne med dine venner.
Nydelig utsikt |
Sitter her i vår nye leilighet med panoramautsikt over hele Oslofjorden og tenker på vår solgte bolig i Oslo, borgen vår. Får lyst til å skrive den siste setning om igjen på min gamle dialekt - og gjør det:
Hær sitt æ for fan, i et hælvetes hus, med et jævlig flått bilde av sjøen, langt unna vænna å jobb, å tenke på herligheta på Lilleaker
Nok om det, for meg er det en endring, en rimelig stor endring, som jeg kjenner dypt.
Tenker ofte på om det er på grunn av alder eller på grunn av liten tilpasningsevne at jeg føler meg utilpass.
Fikk forresten besøk av min yngste sønn fra Bergen for et par uke siden og det var hyggelig, men jeg utelater ikke å si at også han syntes vi var langt vekk fra allmennheten.
Det går nok over, det blir nok bra, men det er vanskelig med endringer. Om sant skal sies så savner jeg de gamle naboene, savner området og ikke minst savner jeg vår gamle hage som hundene benyttet fritt, både morgen og kveld.
Nasja bare elsker utsikten |
Jeg tenker positivt og motiverer meg selv. Ofte om morgenen forteller jeg speilet mitt at enhver slutt har alltid en ny begynnelse. Det hjelper helt til morgenturen med hundene - så er det over.
Synes du at dette innlegget var ok så setter jeg stor pris på at du deler denne med dine venner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du kommenterer inlegget