mandag 27. mars 2017


Hva fan er det som skjer med barn- og ungdomsidretten?


I dag koser jeg meg med en deilig nytraktet kaffe på terrassen med en varmende sol, nydelig utsikt og gamle nyheter på nettbrettet mitt.  Kan det forresten være slik at jeg koser meg samtidig som jeg gremmes?  Hva fan skjer med barne- og ungdomsidretten?
Jeg har i hele mitt lange liv vært levende engasjert innen håndball. En idrett som har ivaretatt barn og unge med mottoet «håndball er for alle» og samtidig forholdt seg til dette mottoet.
Det er ingen tvil at innsatsen lag og foreninger gjør gir et bedre lokalsamfunn, skaper likeverd og vennskap, reduserer sykdom og sprer glede men - bare gitt at trenere og lagets styre/ressurser forstår at aktivitetene skal være rettet mot barn og unge.
Har selv gått i denne myra, dessverre
Barn og unge synes det er gøy å trene og holde kroppen i form, samtidig som de ser fremgang i det de gjør. Dessverre har pappa- eller mammatrenere en tendens til «å toppe lage». Det samme er gjeldende også under ordinære treninger.
Dette var første regel for hvordan få barn og unge til å slutte med aktiviteten, med den konsekvensen det har for barna.
Andre regel er økonomiske krav.
Treningsavgifter, utstyr, reiser til turneringer etc. etc.
  Dette er et stigende problem. Klubbene sliter med dyre treningsarenaer, alt for dyre trener, avgifter til særforbund etc., finansiert av kontingenten som foreldre betaler for at barn og unge skal få delta sammen med venner og klassekamerater.
Barn skvises ut av idretten
Hjertet mitt blør av tanken på gutter og jenter som må se at ambisjonene ofres på grunn av familieøkonomien, skriver fotballspilleren Vidar Davidsen på facebook.
Vidar forteller at han har hørt om ville egenbetalinger i alpint, langrenn og tennis, hvor bare barn av velstående foreldre har råd til å drive idretten.
  Videre sier han: «Nå kommer barne- og ungdomsfotballen etter med skyhøye treningsavgifter. De har egne avgifter for de med best sportslig opplegg og dyre egenbetalinger for unødvendig eksklusive treningsleirer og turneringer. Opptil 50.000 kroner i året, hører jeg foreldre må betale for poden»  Det verdt å lese innlegget: 
  Adressa.no
Hva fan er det som skjer med barn- og ungdomsidretten?
Når «de få i eliten» har foreldre som har kapital nok til å betale opp mot 40.000 kroner i treningsavgift for spesialtrening gjør det noe med mengden som dessverre ikke har mulighet til samme utvikling.  Her mener jeg at NIF (Norges idrettsforbund) har totalansvar med sine 684 000 000 kroner i statstilskudd for 2017.  Midlene må fordels annerledes.
Ja Vidar, mitt hjerte blør også for alle de unge som heller velger å slutte med idrett og velger langt verre og mer ensomme aktiviteter
Så var det kaffen da – sola er blitt varmere og kaffen er kald. Men gremmes det gjør jeg

2 kommentarer:

  1. Så sant som det er sagt. Problemet er også mye større enn kun barneidretten.

    Egentlig er dette Høyre og Frp politikk i praksis. Det er f.eks denne utviklingen sosialistene advarer om i skole, helse og omsorg, når det advares mot privatisering og kapitalisering av tjenester. Så da blir spørsmålet. Hva er løsningen? eller rettere sagt; finnes det en løsning? så lenge voksen idrett handler om storkapital. Kan man klandre organisasjonene for tiltak lagt til rette for å skape vinnere og framtidige personligheter som vil generere nye inntekter. Er ikke dette en forventet strategi i ett system lagt opp på kapitalistiske spille regler ? Man kunne jo lekt med følgende helsprøe tankeeksperiment. Hvilke konsekvenser helt ned til barneidrett, hadde blitt følgende, dersom markedsføring ble forbudt. Jepp, crazy I know.

    SvarSlett
  2. Ja ening med deg, problemet er nok større og gjelder ikke bare barneidretten. Selv om jeg ikke vil sette det opp mot partipolitiske tenkning. Her tenker jeg at det er et idrettspolitisk dilemma. NIF bør lede frem til en moral som kommer masseidretten til gode. Jeg har stor tro på eliteidrett, men ikke når rekrutteringen til eliten går gjennom kapitalens styrke. Det er på langt nær slik at talentene blir plukket ut i 8-9 års alderen. La oss leke med tankeeksperimentet ditt. Jeg tror at ingen markedsføring på lavere nivå ville ha mulighet til å overleve, men bare dersom særforbundene og NIF etablert en idrettspolitikk hvor masseidretten blir prioritet, i stedet for å lønne en mengde ansatte med millionlønn. Fin og spennende kommentar fra deg Børge
    StA

    SvarSlett

Takk for at du kommenterer inlegget